Rettelser i bok

Psykologi 1 bokmål 1.utgave, 1. -4. opplag:

side 10: I avsnittet "Antikken" på side 10 står det at Aristoteles hadde et dualistisk menneskesyn. Dette er ikke helt presist, og et forslag til utdypet tekst er:

I antikken (700 f.Kr – 500 e.Kr) ble betegnelsen psyche brukt om sjelslivet, og i det gamle Hellas var filosofien opptatt av menneskets sjelsliv. Filosofen Sokrates (470 -399 f.Kr.) mente at sjelen er evig. Den tilhører en annen verden og hadde et liv før vi ble født. Da visste sjelen alt og så alt klart. Eleven til Sokrates, filosofen Platon (427-347 f.Kr.) hevdet sjelen var forankret i en egen verden (ideenes verden), at den var fri og at sjelen dermed var atskilt fra kroppen. Dette var et dualistisk syn på sammenhengen mellom kropp og sjel. Aristoteles (384-322 f.Kr.) mente sjelens frihet var begrenset, at den er bundet til kroppen og en del av denne. Kropp og sjel må ses mer som en helhet, der sjelen er en integrert del av hele individet, og dermed bestemmende for hvordan mennesket er, for hvordan det tenker og for hvordan det handler.

Disse tankene om sammenhengen mellom kropp og sjel kan på mange måter ses på som en tidlig begynnelse på psykologiens utvikling.

side 152: helt til høyre på figuren syns ikke X tydelig fordi figuren er litt forskjøvet.

side 167:

Fra nederste avsnitt på s. 166 til overskriften Forming av atferd på side 167

I eksperimentet ovenfor brukte vi en positiv forsterkning ved at vi tilførte en stimulus. Men det kan mange ganger være like aktuelt å fjerne en stimulus for å endre atferd. Da kaller vi det utslukking, som vi omtalte i forbindelse med klassisk betinging (se side 164). Et eksempel på dette er en elev er svært urolig i timene og får stadig skjenn av lærere. Det er ikke usannsynlig at oppmerksomhet (skjenn), er det som forsterker atferden (uro). Hvis vi klarer å overse atferden i stedet for å gi den oppmerksomhet, vil atferden antakeligvis etter hvert avta.

 En annen form for forsterkning er negativ forsterking. Når atferden vår fører til at noe negativt blir unngått kaller vi det negativ forsterking. Vi utfører med andre ord handlinger for å unngå ubehagelige konsekvenser. Dersom vi for eksempel er dårlig faglig forberedt til en prøve og derfor velger å holder oss hjemme, og «liksom er syke», denne dagen, unngår vi en ubehagelig opplevelse (dårlig resultat på prøven og dårlig selvbilde). Da vil denne atferden («legge seg til hjemme når det er prøve») bli forsterket. Dette er en negativ forsterking fordi den ubehagelige situasjonen (prøven) «forsvinner». Mange av de handlingene vi utfører for å slippe frykt, smerte eller ubehag, kan forklares med negativ forsterking. Vi har opplevd ubehaget i en bestemt situasjon og handler slik at vi ikke kommer ut for den igjen.

side 200: setningen rett over figuren med de ni oransje prikkene skal stå under figuren som en begynnelse på avsnittet "På tegningen nedenfor ser du disse gjenstandene: en fyrsikkeske ... osv".

 

Psykologi 2, bokmål, 1.utgave, 1.opplag:

side 280: Her er tekst på stolpe 3-5 nedenfra feil på figuren. Riktig figur:

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 28.03.2014

© Cappelen Damm AS